Uke 52 – Gledelig jul

Den observante kan allerede ha observert at vi har hoppet over et ukebrev. Juleforberedelsene ble akkompagnert av en skulderbetennelse i en symfoni som ikke låt særlig bra.

Åkkesom, tross utfordringer ble Moelven-huset skrudd sammen i tide til å la nissene flytte inn til jul. Gjennom de koselige blyglassene kan vi se at det gløder i peisen der inne, så de har fått det fint. Ikke alt av utvendig dekor var like ivrig etter å sitte på sin tiltenkte plass. En del av dekoren forsvant på mystisk vis og det oppsto også andre utfordringer. Blant annet ble en seigdame litt for interessert i en seigmann og forsøkte skli nærmere og nærmere. Intet går forbi en åtteårings oppmerksomhet og det hele ble stoppet av en non-stopp som satte full stopp for seigdamens planer.

Juletreet kom også opp i siste liten og julekulene har dalt ned i skjul, dog ikke helt lydløst. Som opprinnelig innlandsjinte er jeg vant til hvit jul og ventet i det lengste med å hente juletreet. Jeg hadde et inderlig ønske om å hente juletre omringet av snøkjerringer som pakket inn både oss og treet. Helst burde det blitt høgd i skauen og lagt på en treslede, men litt realistisk får en vara. Apropos realistisk. Vi vasset i gjørme til vi fant det rette treet, stappet det inn i bilen og kjørte hjem. Vel inne ble vi oppmerksomme på at en katt mest sannsynlig hadde markert treet som sin eiendom og vi måtte fram med litt kongerøkelse for å rense luften.

Jul blir det uansett og det ble det også i år. Det sies at jula varer helt til påske, så jeg måtte google og sjekke om det egentlig var sant. Heldigvis varer den bare til 13. dag eller 20. dag for de spesielt interesserte.

Gledelig jul!